Observert | Slavoj Žižek
av Isabell El-melhaoui onsdag 04. apr / 19:40 | 13 kommentarer
What's eating Slavoj Žižek? Det kan hende vi er litt sent ute, men egentlig ikke: I det siste har vi observert en tendens. La oss kalle den en lett Slavoj Žižek-epidemi. Den innebærer at en rekke kunstnere tar utgangspunkt, eller bare inspireres av den slovenske filosofen og kulturkritikeren Slavoj Žižek. For eksempel: vår egen (hehe) Audun Mortensen gir i løpet av våren ut boken The Collected Jokes of Slavoj Žižek i Flamme Forlags egen serie for konseptuell litteratur; FABRIKK. Det er en samling av vitser sitert og parafrasert fra Žižeks engelskspråklige utgivelser mellom 1989 og 2010. Dette er i alle fall noe jeg gleder meg til og spesielt etter å ha lest et lite utdrag av etterordet, skrevet av den tidligere Wired-journalisten Nick Currie:
(In this book) we see the charming playfulness of the great masters of philosophy, and perhaps begin to recognise philosophy itself, at its highest, lightest level, as something akin to laughter and joking; ‘the smile of the gods’ ... It is as if the joke has become for Žižek what algebra is for his old ally and rival Badiou: the most concise way Žižek knows to sum up a universal situational shape.
En annen som er inspirert av han, er den Berlin-baserte kunstneren Christopher Roth, men med et annet utgangspunkt: Roth syntes måten Žižek pratet om narrativer i pornofilm er spesielt interessant fordi han sa: The truth is always outside. Dette har Roth videreført til utstillingen han er dagsaktuell med i Berlin ved å utgangspunkt i det som er rundt han; foreldrene hans, bøker og medikamenter han aldri plukket opp.
The Guardian påstår at Slavoj Žižeks vitser egentlig ikke er noe å le av. Vi får se: I følge Žižek finnes det nemlig en velkjent Sovjet-vits om Lenin. Under sosialismen, var nemlig Lenins råd til unge mennesker når de lurte på hva de skulle gjøre at de måtte 'lære, lære og lære'. Dette kom etterhvert til å manifistere seg på diverse skolevegger rundt om i Sovjet. Uansett, her er dagens vits (døm selv): Marx, Engels, and Lenin are asked wether they would prefer to have a wife or a mistress. As expected, Marx, rather conservative in private matters, answers, ‘A wife!’ while Engels, more of a bon vivant, opts for a mistress. To everyone’s surprise, Lenin says, ‘I’d like to have both!’ Why? Is there a hidden stripe of decadent jouisseur behind his austere revolutionary image? No – he explains: ‘So that I can tell my wife that I am going to my mistress, and my mistress that I have to be with my wife . . .’ ‘And then, what do you do?’ ‘I go to a solitary place to learn, learn, and learn!’
Ok… Så, hva gjør du når du er på en kjøkkenfest, står midt-i-mellom et par kvasi-intellektuelle typer med kanskje briller uten styrke og nytrimma mustache, og du ønsker å delta i samtalen? Vel, du leser denne oppskriften:
1. Navnet uttales Slavåi Chicheck.
2. Å blande Heidegger med Hegel blir for dumt.
3. Bare si (så har du sitert han med det samme): Come on. I don't have any problem violating my own insights in practice.
