Intervju | Constance Tenvik
av Maren Titterud mandag 07. mai / 17:55 | 27 kommentarer
Oslokunstneren Constance Tenvik åpner i dag et syv dager langt performancemaraton på Podium. Vi snakket med Constance, som forteller oss om performancekunstens utfordringer og muligheter, og hva som skal til for at det hele ikke skal drukne i en suppe av kleinhet.
Hva er det som gjør at performance appellerer til deg?
-Jeg har lenge vært veldig interessert i performancesjangeren og tilnærmet meg den gjennom tekst og utførelse, og i februar var jeg på performancefestival i Los Angeles. Jeg synes det å drive med performance kan være ganske utfordrende, siden det er en ganske betent sjanger. Performance er en kunstart som favner bredt, men for publikum kan det være enklere å forholde seg til et maleri enn en kunstners tilstedeværelse. Jeg har også holdt på en del med grafikk, og prosessen der platen går gjennom trykkpressen er veldig spennende. Det er litt som i performance der man konstruerer en setting der uforutsette ting kan skje underveis. Performance er en veldig impulsiv kunstform, man vet for eksempel aldri hva slags publikum som kommer.
Performancekunst ble tidligere sett på som en slags motpol til det etablerte teateret, men vil du si at det er elementer av teater i performance i dag?
-Jeg vet ikke om det er nødvendig å fokusere så mye på skillet mellom teater og performance. Nå tror jeg at vi befinner oss i en tid der en del teater er inspirert av den simplistiske 70-talls performancestilen, samtidig som performancekunstnere er mer opptatt av teater nå enn tidligere. Nylig så jeg Ann Liv Young på Black Box Teater, som er en veldig dyktig amerikansk performancekunstner. Hun har en veldig teatralsk stil med kostymer og masse farger og show. Når jeg ser god kunst så er jeg ikke så veldig opptatt av merkelappene. Men det er verre når det er dårlig.
Enig, det kan fort bli pinlig. Hvordan blir en performance til? Hvordan jobber du fra idé til ferdig uttrykk?
-Det kommer veldig an på, av og til har jeg et klart visuelt bilde av hvordan det skal se ut og da blir det nesten som å sette opp en koreografi. Jeg danset mye da jeg var yngre og er vant til den måten å tenke rom og bevegelse på. Andre ganger har jeg en klar idé om innholdet, og så prøver jeg å få formen til å passe best mulig til ideen. Hele prosessen preges av at man må ta mange valg, og jeg er heldig som har mange flinke folk rundt meg som kan hjelpe meg med å vurdere om valgene jeg tar er relevante eller ikke. Performance handler veldig mye om tilstedeværelse og om øyeblikket. Det er alltid ting man ikke kan kontrollere, og det er litt av det som gjør det spennede. Det er mange forskjellige tilnærminger som man kan velge, men jeg tror at enhver kunstner burde lage sine egne regler som man så tillater seg å bryte hvis det skulle være nødvendig.
Du bruker ofte musikk i performancene dine. Hvorfor ble du kunstner og ikke musiker?
-Jeg har sunget i kor og spilt piano, så musikk er en naturlig del av kunsten jeg lager. For meg er kunstkonteksten ideell, og særlig performance der man har mulighet til å gjøre så mye forskjellig. Mange av performancekunstnerne jeg setter høyest jobber også med tekst, for eksempel Andrea Fraser. Det er viktig for meg å ikke bare utøve performance, men også i etterkant analysere og reflektere over det jeg har gjort.
Hva kan vi forvente oss å få se denne uken? Har du et gjennomgående tema for performancemaratonet?
-Jeg har prøvd å ha et ganske vidt spenn, men jeg tror at hvis man drar på Podium hver dag denne uken klokken syv så vil man få en ganske morsom og helhetlig opplevelse. Jeg tar for meg forskjellige temaer der noe er basert på kunsthistorien, mens noe handler om mennesker og situasjoner eller bare det å konstruere et øyeblikk. Det at jeg gjør om gallerirommet hver dag i syv dager er kanskje i seg selv en performance. Det vil være en liten seksjon hvor man kan se en video og få et innblikk i hva det er jeg holder på med, mens en annen del av rommet kommer til å forandres hver dag både når det gjelder den situasjonen jeg har konstruert og også hva slags visualitet det har. I tillegg vil måten performancen blir utført på variere fra det eksplosive til det litt mer stille uttrykket. Noe av det som er spennende med kunst er at man kan ha et tvetydig budskap og spille på flere ting samtidig. Jeg kommer til å utsette meg for usikre situasjoner og vil til tider komme til å miste kontrollen. Jeg tror dette blir veldig gøy!
