Film | To Rome with Love

av Jon Hagene søndag 01. jul / 12:38 | 0 kommentarer

Woody Allen fornekter seg ikke. Nytt år betyr ny film. Og i 2012 er det en multiplotlinjet kjærlighetshilsen til den evige by som står på menyen. Med seg til Roma har han tatt Alec Baldwin som den tilbakeskuende arkitekten som via et tilfeldig møte med en ung mann/seg selv for tredve år siden (Jesse Eisenberg) gjenopplever sitt første romantiske kaos, pluss Judy Davis og seg selv som den erkeamerikanske ekteparet som skal besøke sin datter og hennes kommende ektemann (inkl. italienske familie) - for ikke å glemme Penélope Cruz som generøs hore, Roberto Benigni som den ignorerte familiefar som plutselig blir superkjendis og det unge og naive ekteparet på bryllupsreise.

Som man kanskje kan ane fra det innledende avsnitt inneholder To Rome with Love mye. Trolig litt for mye. Filmen er for lang, en hel del kunne vært gjort for å stramme den inn og et par av sekvensene/ideene fungerer ikke. Men flere av vitsene sitter som bare Allen-vitser kan og i lengre perioder er filmen intet mindre enn fornøyelig. (Dessuten lot jeg meg imponere av hans evne til stadig å skrive troverdig dialog.)

Den store forskjellen mellom To Rome with Love og Allens forrige, hans største kassasuksess noensinne, Midnight in Paris (som for øvrig behandlet en del av de samme tema og også benyttet seg av magisk-realistiske fortellergrep), er at mens han ikke hadde så mye nytt og originalt å si forrige gang, så sa han det lille han hadde å si på meget vel gjennomført vis. Og mens han nå har flere fine, smarte, nye innsikter, står ikke gjennomføringen helt i stil.

Men, altså: det som funker, funker. Så om du er i det småromantiske og tilgivende hjørnet, uten altfor store forventninger, kan du kose deg med denne.


Dessuten anbefaler jeg all med selv den minste interesse for Woody Allen, film og eller filmhistorie å se Woody Allen: A Documentary.

Kommentarer

Legg til kommentar






Tilbake til forsiden!