Film | Istid 4: Kontinenter på avveie 3D
av Jon Hagene søndag 01. jul / 13:52 | 11 kommentarer
Av animert filmkunst siste 20 år, er der mye imponerende å velge blant. Virkelig mye. Storslagent, virkelighetstro, vakkert, skummelt, stilig, lekkert og latterlig. For å nevne noe. Min personlige favoritt er trolig Scrat. Den lille sabeltannede ekornskrotten hvis Sisyfos-aktige, håpløse jakt på eikenøtten og et trygt sted å gjemme denne, har stått for åpningssekvensen i alle Istid-filmene, og der har han rast utfor så uhorvelig mange, lange og stupbratte fjellsider, fått så vondt, latt seg skade så mange ganger - uten å gi opp. Alt med timing, lydeffekter og ansiktsuttrykk i perfekt harmoni for topp slapstick-effekt. Og i Istid 4 har han fått mer spilletid enn noensinne før. Han er på det nærmeste blitt en fullverdig del av rollefigurgalleriet. Jippi.
Dessuten er filmen gjennomgående gjennomtenkt, med plenty av vitser, visuelle gags og små sidekommentarer som på smart vis underholder de voksne, uten å kjede eller forstyrre barna. Samt plenty-plenty med leken action, lun humor og et artig plot. På godt og vondt baserer jeg denne dom på den norskdubbede versjonen - noe jeg ellers aldri gjør. Men denne gang fikk jeg sjansen til å ta med meg min (snart) syv-årige niese, Henriette, som anmelderassistent, og da ble det naturlig nok slik. Hennes dom var for øvrig klar: Veldig skummel og trist. Og morsom. Og veldig koselig. Og gøyal.
Jeg for min del slet nok mindre med de skumle elementene, men er ellers ganske så enig. Dessuten var 3D-effektene virkelig gode, animasjonen av ypperste klasse og det totale kvalitetsuttrykket bunnsolid. Om man ser originalversjonen, vil naturligvis figurenes mimikk matche stemmene i enda større grad, i tillegg til at flere vitser og ordspill når nye høyder - og da snakker vi faktisk god film.
