Intervju | Brad Oberhofer

av Celine Ryel tirsdag 14. aug / 19:46 | 0 kommentarer

Brooklyn-baserte Oberhofer slapp sitt første studioalbum i mars, etter flere år med demoutgivelser og økende oppmerksomhet fra presse, platebransje og publikum. Brad Oberhofer, vokalist og kjernen i bandet, har skrevet, spilt inn og gitt ut musikk for egen maskin helt til signeringen til Glassnote Records i fjor. Overgangen fra hjemmestudio til plateselskap førte til et samarbeid med Steve Lillywhite, en produsent i stjerneklassen som dro forventningene til debuten opp, og visket den noe grove sounden deres delvis bort. Etter en energisk konsert under Øyafestivalens første dag, møtte vi Brad midt i folkemylderet, og dro ham med til en stille gressflekk for å ta en prat.

Fot Janni Alonzo Kalafatis


Velkommen til Øyafestivalen. Hva er inntrykket ditt så langt?
Det er veldig vakkert her, trærne og fargene minner meg om hjembyen min i Washington. Jeg har aldri vært på en festival som har masse vann i midten før! I det siste har vi spilt mye på festivaler i Amerika, og jeg tror jeg elsker det. Som publikummer liker jeg best små konserter, men når jeg spiller selv vil jeg helst være utendørs, omgitt av masse folk, og med mange andre band. 

Hva driver du med for tiden, er du bare på turné? 
I det siste har vi bare turnert og reist rundt, konstant. Det eneste jeg gjør er å spille og gjøre intervjuer. Jeg aner ingen ting om hvordan platesalget går, eller hvor populære vi er på stedene vi skal spille, eller whatever. Jeg bare møter opp på konsertene og spiller dem. 

Jeg vil snakke litt om musikken din.. Det første vi hørte fra deg var selvinnspilte, selvutgitte singler som Away Frm U og I Could Go, låter som nesten hørtes ut som ubearbeidede demoer med et veldig grovt lydbilde. Nå som dere har spilt inn deres første studioalbum, høres de samme sangene litt annerledes ut i mine ører, som om dere har rensket opp lyden litt. Var dette et bevisst valg? 
Nei, det var ikke bevisst i det hele tatt, faktisk. For å være helt ærlig aner jeg ikke hvordan sånne ting fungerer. Når jeg lagde demoer på egenhånd tenkte jeg ikke over om sounden ble på den ene eller andre måten, jeg bare spilte dem inn slik jeg ville de skulle høres ut. Når jeg var i studio begynte jeg å jobbe med andre folk, så ting forandret seg litt fordi jeg for første gang samarbeidet med noen. 

Tenker du å fortsette å lage musikk på denne måten, eller vil du gå tilbake til å gjøre ting på egenhånd? Hva er tankene dine rundt hele den prosessen?
Det var meg som valgte hvem vi skulle jobbe med i studio, men neste gang tror jeg at jeg vil samarbeide annerledes. I det siste har jeg spilt mye med bandet, og jeg liker virkelig hvordan live showene våre høres ut, så kanskje jeg bare samarbeider med dem neste gang. Jeg vet aldri hvordan ting blir før i siste liten, det visste jeg ikke med Time Capsules II heller. 

Er du spontan?
Jeg har en tendens til å ombestemme meg hele tiden. Jeg kan komme til å ombestemme meg rett før vi skal spille inn neste plate, eller jeg kan finne på å forandre navnet til bandet og gjøre noe helt annet, eller jeg kan lage et rap-prosjekt eller noe. 

Du vurderer å lage rap? 
Jeg har allerede spilt inn noen raplåter. Ingen ting jeg har gitt ut, bare for meg selv. Jeg rapper selv, det var vel det første musikalske jeg begynte å lage. Jeg tror rapen underbevisst har blitt blandet inn i musikken jeg lager nå. Jeg liker ikke når folk påstår at ”Led Zeppelin påvirker meg” eller ”Eminem påvirker meg”, ærlig talt, jeg skriver bare sanger slik de kommer til meg. 

Hva hører du på selv av hip hop?
Jeg liker ting som tidlig Outkast, som på Aquemini, eller band som Dungeon Family og Digable Planets. De sære greiene, tekster om romvesener og sånt.

Så hva er planen din videre?
Jeg har skrevet rundt 40 nye sanger til den neste plata, men jeg vet ikke helt hvordan jeg vil gjøre det ennå, eller hvilke av sangene som skal være med. Jeg vet ikke om det skal høres mer orkestralt ut, eller bare være fire gitarer og trommer, om jeg vil jobbe videre med bandet, eller bare skrive helt nye sanger. Hvor jeg vil være, hvor jeg vil bo..

..noe som helst? 
Jeg opplevde nettopp en helt sprø greie. Han jeg bodde med tok livet av seg. Han tok en overdose heroin, og jeg fant ham død i leiligheten min når jeg var helt alene, for to uker siden. Så plutselig måtte jeg flytte ut av leiligheten og dra på turné, samme uken. Rett ut, rett på turné. 

Wow, det er ganske brutalt..
Ja.. Du vet, samme dag som det skjedde så stakk jeg faktisk i studio og spilte inn noen sanger. Jeg er stolt av dem, vi får se hvordan resultatet blir. Jeg holder på å gå gjennom en stor forandring i livet mitt akkurat nå, med mye selvevaluering, og ny forståelse for livet generelt. Så de neste par månedene tenker jeg å bedrive en del soul searching. Jeg tror jeg skal flytte hjem igjen til foreldrene mine en liten stund. 

Den kontrasten, når sånne ting skjer i privatlivet ditt, og du er nødt til å forholde deg til reising og konserter, hvordan oppleves det for deg?
Det viser meg bare at livet er herlig. Helt ærlig, sånne ting skjer. Du har øyeblikk som gjør deg trist, og øyeblikk som gjør deg fullstendig ekstatisk. Alle er bra opplevelser. Triste opplevelser er bra, lykkelige opplevelser er bra, alt etter hvordan du ser på det. Jeg har egentlig ikke så mye tid til overs til å sitte å reflektere over ting som skjer i livet mitt, på den andre siden så gjør jeg jo ikke annet. Som når jeg sitter i et fly, eller når jeg fløy hit, akkurat nå som jeg sitter her og prater med deg. Det er viktig for meg å si rett ut hva jeg tenker, å være ærlig, på den måten behøver man ikke alltid sette seg ned og reflektere så mye. Du kan heller dele med andre.

I dag har du jo litt tid til overs før dere reiser videre, hva skal du? Pleier du å dra ut når du besøker et nytt sted?
Jeg kommer antakelig til å møte noen venner og bli med dem hvor enn de skal dra, og se hva som skjer derfra. Hver kveld er en opplevelse. Du drar ett sted, blir invitert til et annet, og ender opp all over the place. Jeg vet aldri helt hvor jeg skal når jeg drar ut, men jeg ender alltid opp med å ha det gøy.

Er du punktlig?
NEI. Jeg er aldri noe sted i tide, jeg har aldri kommet tidsnok til noe i hele mitt liv. Jeg gjør bare det jeg føler for. Jeg har ikke engang en mobiltelefon, det har jeg ikke hatt på veldig lenge. Hvis noen vil møte meg så finner de en måte å få tak i meg på, eller får tak i noen som kan kontakte meg, så kommer jeg meg frem. 



Oberhofer er ute med ny musikkvideo til Cruisin (nederst). Eller du kan cruise gjennom en liten Oberhofer-spilleliste på WiMP under.




(Du kan sjekke ut WiMP gratis i en måned om du besøker wimp.no)


Kommentarer

Tilbake til forsiden!