Bokprat med amerikansk aksent
av Gaute Drevdal onsdag 05. sep / 14:45 | 9 kommentarer
Ah, nepotisme: Hvilken herlig og forfriskende aktivitet. I anledning av at byen har fått en splitter, ny litteraturfestival (som starter allerede i morgen på Litteraturhuset), er det helt innafor å ta en kjapp prat med nabo og ekskollega Audun Vinger på Vinduet, som etter alt å dømme har noe med Norsk-Amerikansk Litteraturfestival å gjøre. For komplett program, sjekk dette facebook-eventet. Norsk-Amerikansk Litteraturfestival går fra torsdag 6. september - lørdag 9. september på Litteraturhuset. (Foto: Janneken Øverland)
Først: Jeg fikk inntrykk av at festivalen er en samarbeidsgreie mellom deg og Frode Saugestad, men på Litteraturhusets hjemmeside er Saugestad kreditert som arrangør alene. Holder du lav profil, eller er det jeg som har misforstått?
– Det er Frode Saugestads ide, han kan jo utrette nær sagt hva som helst han setter seg fore, og har skaffet alle deltakerne og hentet inn alle pengene, men noe så kult som det her klarte jeg ikke å holde meg unna. Vinduet har historie tilbake fra 1947 men vi liker å være der det skjer i dag, også ute i Oslos gater. Jeg har vært rådgiver på program og gjennomføring, og har lagt ut noen FB-oppdateringer.
Jeg vil tro at klassisk, amerikansk 1900-talls litteratur har betydd mer for folk flest enn f.eks. britisk eller fransk. Hvorfor tror du det er sånn? Og hvorfor tror du at det er færre som følger med på amerikansk, ny litteratur nå?
– Jeg har inntrykk av at folk absolutt leser og interesserer seg for ny amerikansk litteratur også i dag, nesten for mye – det går på bekostning av mer spennende litteratur fra europa og andre verdensdeler. Det oversettes mye, og vi følger med på det som får gode kritikker i USA. Men vi vokste jo alle opp på Manhattan, så det er kanskje ikke så rart.
Hva er ditt første minne om Frode Saugestad?
– Jeg tror
jeg så ham naken i gangene på Natt&Dag-kontoret en gang i 1996, da
han var markedssjef for Diesel. Ellers har jeg opplevet ham i mange
former og fasonger opp gjennom tidene, men jeg vil påstå at han er i
sitt ess akkurat nå.
Den grafiske profilen til festivalen er ganske … ahem … stram. Noen spesielle tanker som ligger bak?
– Drit nå i det. Festivalen har ikke egen nettside engang. Det viktigste
er jo denne gaven til Oslo, der man nærmest helt ut av det blå kan
oppleve noen av de fremste kritikerne, redaktørene og forfatterne som
opererer i USA i dag holde foredrag eller samtale med hverandre om
forskjellige tema. Helt gratis. Take it or leave it.
Et innslag i programmet er et Hamsunforedrag fra The New Yorker-kritikeren James Wood. Hva er ditt inntrykk av Hamsunlesningen i USA i dag, sammenliknet med hvordan vi leser ham i Norge?
– I Norge er man fortsatt for opptatt av å finne ut av hvordan man skal forholde seg til hans nazisympatier/varige svekkede sjelsevner. Litteraturen forsvinner. I USA driter man nok mer i det, og ser heller den enorme dirringen i moderne romaner som Sult.
Hva håper du kommer ut av de neste tre dagene? Noe du gleder deg spesielt til?
– Wood er kongen av kritikere i dag, dessuten er han stor fan av The Who. Men jeg er vel så opptatt av John Jeremiah Sullivan, som har løftet den litterære journalistikken til nye høyder, jeg tror Smugs lesere vil sette stor pris på hans bok Pulphead. Dessuten kommer Elif Batuman, en meget skarp og morsom dame som er spesielt opptatt av russisk litteratur. Og så skal jeg ha bokbad med Lorin Stein som er frisk redaktør i legendariske The Paris Review. Det jeg håper kommer ut av det er en norsk variant i New York om et par år.