Spist | Brasserie Blanche
av Gaute Drevdal onsdag 09. feb / 04:16 | 7 kommentarer
Alle trenger en venn man kan stole på uansett når. Etter flere år på plass i Bunnen av Bogstadveien har Brasserie Blanche vist seg å være nettopp den vennen.
Brasserie Blanche skuffer sjelden – eller egentlig aldri – og mens andre Oslorestauranter stenger dørene bare noen hvisker "påskeferie", er Blanche sliteren som holder ut. Ett av en liten håndfull steder hvor du kan få ordentlig mat på helligdager og fridager (NB: BB har stengt på mandager).
Det er flere enn oss som har oppdaget at Brasserie Blanche er en venn som duger uavhengig av ukedag. Da vi besøkte sjappa i går kveld (på en tirsdag) var lokalet nesten fullt av matglade folk i alle aldre. Med vekt på sistnevnte: rett bak oss satt et par vestkant-playere (av mangel på bedre beskrivelse) på rundt 90 og surret over rødvinen sin. De snakket høylytt om "svartinger", om damer som er for fine til å bruke høreapparat (!) og om den største båten de noensinne hadde eid, samtidig som de prøvde å sjekke opp de kvinnelige servitørene ("å nei men så søt du var da, JEG ER NITTI ÅR!").
Sorry at vi lytta (vi prøvde en stund å ta opp, uten videre hell), men det ble for fristende. Fristende var også menyen (som vanlig), men vi falt raskt ned på en treretter plukket fra dagens femretter. Det betød en start med grillet tunfisk på couscous med mandler, syltede druer og aioli. Tunfisken var lettstekt og delikat med en smak av hvitløk, og den satt som et skudd til den friske chablisen vi ble foreslått i glasset. Digg! Vi må ha sett ut som to junkies som akkurat har satt seg ei lita nål med godsaker, og vi var kjapt enige om at vi skulle ønske tunfisken var hovedretten – ikke forretten.
Men alle de bekymringene forsvant med en gang kveldens hovedperson kom på bordet i form av et andebryst med spisskål, selleripuré og madeirasjy. Halleluja! Nok en gang var vinen on point: en moden côte du rhône lo og smilte til oss fra hvert sitt glass, og ga akkurat den klangbunnen maten trengte for å tre inn i en ekstra dimensjon.
En samarbeidsvillig servitør ga oss muligheten til å velge hver vår sisterett, noe som gjorde at vi fikk smakt både tallerken med modne oster og sitronterte med solbærsorbet. Begge deler enkelt presentert med henholdsvis et glass fantastisk chenin blanc ("midt mellom chardonnay og riesling" doserte servitøren) og en sukkersøt muscadet. Vi satt begge og småstønnet og flirte for å få den andre til å innse at akkurat vi hadde gjort det beste valget.
En regning på rundt 1500 er nesten som en trivelig liten overraskelse etter en solid mat- og vinopplevelse som dette. Og det var flere enn oss som var fornøyd. De gamle herremennene på nabobordet var nå så over seg av begeistring at de på vei ut både ga slengkyss (hvem gjør det lengre?) og hete omfavnelser til deler av det kvinnelige personalet. For hvem kan vel nekte en gammal stakkar fra Bærum litt kroppsvarme? LOL.
Gå på Brasserie Blanche. Bruk de spenna som du ellers ville ha kastet bort på øl eller drinker i løpet av en enslig kveld på byen. Smug garanterer: Du blir en bedre og gladere menneske etter å ha tilbrakt litt tid med en venn som dette.
Og om 40-50 år er det forhåpentlig vår tur til å hoppe over kaffén og cognacen og i stedet gå rett på kveldens høydepunkt: servitrise-fondlingen. Josefines gate 23, tlf. 23 20 13 10.
Ha det bra, Brasserie Blanche!