Første gang jeg traff DJ Harvey må ha vært i 1995 eller 96. Jeg var resident DJ på HeadOn og hadde fått oppgaven å varme opp for DJ Harvey. Det store dansegulvet føltes veeeldig tomt der jeg stod bak DJ-boksen. Jeg tenkte: "faen, døvt at vi har trukket en av heltene våre til Oslo bare for å oppleve det her." Det var få folk i lokalet. Jeg gikk av. Harvey smilte, og gikk på. Den første låta han setter på er Instant Funks "I Got My Mind Made Up", låt jeg hadde spilt så mange ganger at startpunktet på vinylen var slitt ned og ødelagt. I løpet ett minutt er dansegulvet fullt. Det var akkurat som om en DJ-avgud hadde kommet inn og manet frem festfolk fra veggene. Det var som å se en trollmann i aksjon. "Shit, kanskje han er en trollmann", tenkte jeg.
Andre gangen jeg traff ham var antakelig i 1999, kanskje 2000, i New York. Jeg var på den legendariske platesjappa A1 for å handle Prelude-tolvtommere. Den sjappa hadde alt. Hver eneste 12-tommer jeg kunne drømme om var der. Det var bare spørre Eric Duncan (Still Going), og skiva materialiserte seg i løpet av noen minutter. Ved siden av meg stod Harvey. Han var på besøk i New York fra basen i Los Angeles. Lysebrun designerskinnjakke, langt hår med olje eller noe i. Han var en dude. Han sa: "I never look at those records any more. Come on over here, I’ll show something. This is where it’s at." Han stod i en-dollars-binen. "All the good stuff is rigth here", sa han og fisket frem et Camel-album. Han var på progrock-bagen. Han spilte et spor for meg, og ørene mine holdt på å falle av. Camel? Som jeg hadde bladd forbi sånn ca 1000 ganger?
Tredje gangen var samme helgen i New York. En liten bar som het Passerby. Et hull i veggen i Meatpacking District. Jeg traff en disconerd-jente fra Saudi Arabia som spurte hvilket stjernetegn jeg var og sa: "you know, the only thing a muslim woman really want, is to have sex with a european man". Harvey spilte softrock, disco og prog. I løpet av et par timer stod stedet på hodet. Folk dansa på bordene, på bardisken, på gata utenfor. Total galskap.
Så, altså. Det jeg prøver å fortelle er vel at jeg gleder meg sjukt til å se en gammel DJ-helt spille i Oslo for første gang på lenge. Harvey er DJ-gudfar for så godt som alle britiske og norske DJs som spiller disco. Han er bindeleddet mellom oss og alle DJers Gud, Larry Levan (Harvey inviterte Levan til Europa det siste året han levde, og Levan nevnes gjerne som en slags mentor for ham). Stikk på Blå i kveld, og du kommer antakelig til å få et av de beste DJ-settene du har hørt i ditt liv.
Jeg gidder ikke å legge ut et dårlig youtube-klipp. Klubbhistorien er på besøk i byen. Hvis vi skulle sendt en eneste DJ til en spillejobb for aliens i en fjern galakse, måtte det blitt Harvey. Bruk fantasien, og møt opp på Blå klokka elleve sharp.
|